Norsk Polarinstitutt driver forvaltningsrettet naturvitenskapelig forskning, kartlegging og overvåking i Arktis og Antarktis. Klima, miljøgifter, biologisk mangfold og geologisk kartlegging er viktige arbeidsfelt for instituttet.

Biodiversitetsseksjonen driver med forsknings- og overvåkningsaktiviteter i det marine og det terrestriske miljø i polare områder. Viktige fokusområder er nøkkelarter i disse økosystemene og koplinger til de fysiske omgivelsene i deres habitater.

Kunnskap som er nødvendig for forvaltning av jaktbare og truete (rødlistede) arter dikterer sentrale forsknings- og overvåkingstemaer. Effekter av klimaendringer er et samlende tema i mange prosjekter. Demografiske og økologiske studier dominerer i biodiversitetsseksjonens prosjektportefølje.

Overvåkning

MOSJ

MOSJ – isbjørn (Ursus maritimus). Norsk Polarinstitutts’ isbjørnovervåkingsprogram startet i 1960 årene og er en av de lengste tidsseriene man har på fauna fra Svalbard. Hoveddelen av dataene i denne tidsserien kommer fra de årlige feltarbeidene med fanging og merking av isbjørn samt registrering av hi i nøkkelområder. Siden slutten av 1980-årene har man samlet inn data fra mer en 1500 isbjørner, inklusive mer enn 700 gjenfangster, som har fremskaffet informasjon om kroppskondisjon, overlevelse og reproduksjon i en periode med store endringer i miljøet, samt muliggjort en rekke studier innen økotoksikologi og habitatbruk. Hi-studiene har påvist dramatiske endringer i hvor disse er lokalisert i forhold til endringer i isforholdene. Dette overvåkingsprogrammet bidrar i tillegg til en hel rekke forskningsresultater innenfor demografi, populasjonsgenetikk, diett, helse og sykdommer.

COAT

COAT (Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra) er et overvåknings/observasjonsprogram laget for å dokumentere effekter av klimaendringer på Arktiske tundrasystemer. COAT Svalbard består av flere moduler som fjellrev, Svalbardrype, Svalbardrein, gjess og mose-tundra vegetasjon. Programmet har som målsetting å påvise kausale forhold mellom deler av næringskjeden og klimaendringer og andre antropogene påvirkinger. COAT kobler den terrestriske overvåkingen i MOSJ (Monitoring of Svalbard and Jan Mayen) sammen med land modulen i SIOS (Svalbard Integrated Arctic earth Observing System) og FRAM-senterets terrestriske flaggskipsprogrammer.

SEAPOP

SEAPOP er et overvåkingsprogram for sjøfugl som startet opp i 2005. Programmet kombinerer langtids demografisk overvåking av ulike bestander med diett og sporingsstudier for å bestemme mekanismene som styrer sjøfuglene populasjonsdynamikk og utbredelse. På Svalbard og Jan Mayen overvåkes 7 arter: lomvi, polarlomvi, krykkje, polarmåke, ismåke, storjo og alkekonge. Det foregår også noe overvåking på havhest, havsuler og lundefugl.

CCAMLR – CEMP

CCAMLR – CEMP overvåkingen (Commission for the Conservation of Antarctic Living Marine Resources – Environmental Monitoring Programme)

Siden slutten av 1990-tallet har Norsk Polarinstitutt gjort undersøkelser på krill-predatorer på Bouvetøya som en del av overvåkingen av det marine økosystemet i området. Dette programmet er en nasjonal forpliktelse i forhold til CCAMLR. Bouvetøya er i en del av Antarktisk hvor det foregår svært lite fiskerier, noe som gjør stedet ideelt for å karakterisere hvordan disse predatorene klarer seg i et område uten denne potensielle påvirkningsfaktoren. Forskningsekspedisjoner til denne øya har nylig kommet inn i et regulært system med feltaktiviteter hvert tredje år. Pingviner, enkelte andre fugler samt pelssel som overvåkes innenfor CEMP muliggjør også andre forskningsaktiviteter på Bouvetøya. For tiden inkluderer disse: Sporingsstudier av sørlig elefantsel, et sirkumpolart studium av genetisk struktur hos Antarktisk pelssel og gulltopp-pingvin, sporing og furasjeringsstudier av Antarktisk pelssel-hanner, og potensiell konkurranse om maten mellom to pingvin-arter som hekker på Bouvetøya

Prosjekter

ICE-WHALES (2015-2019)

ICE-WHALES (2015-2019). Hensikten med dette programmet er å studere utbredelse og status til de tre endemiske is – assosierte hvalartene på Svalbard (Grønlandshval, hvithval og narhval) i forhold til klimaendringer og mulige interaksjoner med bestander av sommergjestende hvalarter. Inkludert i dette programmet er bestandsstørrelsesstudier, studier av diett og helse samt omfattende sporingsstudier. Så langt i prosjektperioden er det utført en telling av hval i iskantsonen nord for Svalbard som endte opp med estimater på over 300 grønlandshval og 800 narhval. Videre har analyser av flere år med lydopptak fra en passiv akustisk mottaker nordvest i Framstredet gjort det mulig å studere det akustiske miljøet i et viktig forplantningsområde for grønlandshval fra Spitsbergenbestanden. Analysene viser at dette området er relativt upåvirket av menneskeskapte lyder om vinteren og at synging fra disse hvalene dominerer lydbildet. Men i sommermånedene høres støy fra seismikk i gjennomsnitt 12 timer i døgnet. Av pågående prosjekter i dette programmet kan nevnes satellittsporing av grønlandshval, hvithval, finnhval og blåhval, og en flytelling av hval langs kysten av Svalbard som skal utføres sommeren 2018

SEATRACK (2014-2018)

SEATRACK (2014-2018). I dette programmet, som har deltakelse fra Norge, UK, Færøyene, Island og Russland, ønsker man å identifisere utbredelse og vandringer året rundt for sjøfugl som hekker i nordøstlige deler av Atlanterhavet. Hele 11 arter fra 36 hekkekolonier blir studert i dette programmet. Man kartlegger viktige marine områder for de ulike artene og koloniene og studerer også hvordan miljøforholdene i områdene fuglene oppholder seg i utenom hekkesesongen påvirker artenes demografi og bestandstrender. Til nå er over 10.000 GLS loggere blitt satt på fugl fra de fem deltakende nasjonene. For mere informasjon, se: www.seapop.no/en/seatrack/

Romlig økologi hos fjellrev (2012-2019)

Romlig økologi hos fjellrev (2012-2019). Per i dag har man lite kunnskap om bevegelsesmønstrene til fjellrev på Svalbard. Hovedhensikten med dette prosjektet er å studere vandringsmønstrene til fjellrev for å fremskaffe data som kan brukes i forvaltningen av denne jaktbare arten. En mulig negativ klimaindusert effekt på fjellreven på Svalbard er den pågående reduksjonen i sjøisdekke. Fjellrev bruker sjøisen i utstrakt grad om våren i forbindelse med matauk. Når denne reduseres eller forsvinner er da spørsmålet hvordan revene bruker den isen som er igjen, og hvordan de eventuelt vil kunne erstatte de energireservene de i dag legger på seg som følge av is-assosierte byttedyr (hovedsaklig ringselunger og rester fra sel som er tatt av isbjørn). Ved hjelp av satellittsporing er vandringsdata fra hele årssyklus samlet inn fra 54 individer i perioden 2012-2017. De fleste revene holdt seg i Svalbardområdet, men en ung hunnrev vandret på sjøisen helt over til Grønland og brukte kun 14 dager på denne passasjen! Med et par unntak holdt de fleste revene seg innenfor et område på 90 km fra der de ble påsatt senderne. Fjellrevene vandret i gjennomsnitt 6,6 km per dag, men ned stor individuell variasjon; fra 0,5 km til 72,6 km per dag. Prosjektet vil fortsette med å sette satellittsendere på fjellrev de to neste årene.

Tekst

Overvåkning

Tekst

sacaca

Prosjekter

Tekst

sacaca

Tekst

Prosjekter

Tekst

sfsdfaaa