Bouvetøya ligg på 54° 25′ S, 3° 21′ A, 2200 kilometer sør for Sør-Afrika, 1600 kilometer frå Gough Island og 1700 km nord for kysten av Dronning Maud Land. Øya er ikkje ein del av Antarktis, som er definert som området sør for 60 °S.

Øya har eit areal på berre 49 kvadratkilometer (ca. 10 km lang og 7,5 km bred) og er nesten heilt dekt av is. Bratte klipper på alle sider av øya gjer det ekstremt vanskeleg å gå i land. Olavstoppen er med sine 780 meter over havet det høgste punktet på øya.

  • 1739

     

    Bouvetøya oppdaga

  • 1927

     

    Norsk anneksjon

  • 1928

     

    Status som norsk biland

  • 1935

     

    Alle selartane freda

  • 1971

     

    Status som naturreservat

Forskning og overvåking

Dette havområdet er eit viktig matfat for sel, pingvin og anna sjøfugl som oppheld seg på Bouvetøya og nærliggande områder, og det er viktig å sikre at anna aktivitet ikkje slår beina under systemet. Det er gjort relativt begrensa med vitskapelege undersøkingar i havområdene rundt øya og vi har fortsatt for lite kunnskap om kordan området bør forvaltas best mogleg.

Siden midten av 1990-årene har Norsk Polarinstitutt forska og overvaket sel, pingvinar og andre fuglearter på Bouvetøya som ledd i eit internasjonalt program for overvaking av økosystemet under konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Denne overvakinga er eit svært viktig bidrag til å forstå det økosystemet denne øya er ein del av. Det må imidlertid vurderas nogere hvilke verdiar som fins i områdene på og rundt øya og identifisere hvilke områder som kan være kritiske for ivaretakelsen av økosystemet. Deretter blir det nødvendig å vurdere om det er behov for beskyttelsestiltak ut over naturreservatstatusen.

Uansett hva fremtiden bringer så er Bouvetøya eit av Norges mest unike naturreservat.

Naturreservat

I 1971 ble øya gjort til naturreservat, som i Norge er den strengeste formen for områdevern. Naturreservat opprettes på basis av rene naturfaglige forhold, og omfatter i hovedsak områder som har urørt eller tilnærmet urørt natur eller utgjør en spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart.

Opprettinga av Bouvetøya som naturreservat skjedde i ein periode med omfattande etablering av verneområder, hjemla i den nyleg fastsatte naturvernloven (1970). Også på Svalbard ble det i same periode oppretta fleire verneområder, deriblant to store naturreservat. Med disse etableringane tidleg på 70-tallet vart Noreg det landet med størst avstand mellom sitt sørlegste og nordlegste naturreservat.

Naturreservatstatusen på Bouvetøya inneberer at dyrelivet blir freda heile året. Landskapet er òg freda mot tekniske inngrep som vegbygging, oppføring av bygningar og anlegg og anna virksomheit som medfører inngrep i terrenget. Det er òg fastsett eige ferdselsregulering for Nyrøysa-området, der CCAMLR-overvakinga finn stad. I dette området vil ein unngå direkte menneskeleg påverknad for å få best mulig overvakingsresultat.

Det er trolig ei rekke årsaker som bidro til etableringa av Bouvetøya som naturreservat. Først og fremst skuldes det nok at denne einsomme flekken i havet er ein unik stad med svært særeigen natur. Bouvetøya er toppen av ein vulkan som stikk opp på sørenden av den midt-atlantiske ryggen. 93 prosent av øya er dekka av is. Øya har begrensa vegetasjon, men likevel eit rikt dyreliv. Store koloniar med antarktispelssel og elefantsel preger øya. Minst tolv fuglearter hekkar på øya, mellom anna dei to pingvinartane ringpingvin og gulltopp-pingvin.

Av betydning var det nok også at Bouvetøya er eit norsk landområde utan bosetting med lite muligheit for oppsyn og kontroll. Ved å definera det som eit verneområde fekk øya ein status som sett klare avgrensingar på utnytting og bruk av området, og som dermed krever begrenset tilsyn. Ein slik status blir også i stor grad akseptert og respektert og avgrensar dermed behovet for tilstedeværelse og kontroll.

Økt fokus på havområdene rundt øya

Hva vil fremtiden bringe for vårt sørligste naturreservat? Naturverdiene her har ikke tapt seg med årene. Tvert i mot vet vi mer om hvor viktig og sentral øya er for økosystemet i dette området. Grunnlaget for å ta godt vare på området står dermed fast.

Samtidig ser vi en økt interesse og potensial for kommersiell utnyttelse av fiske- og krillressursene i dette området. Dette gir havområdene rundt øya økt fokus. Norge har bidratt i prosessene rundt FNs kontinentalsokkelkommisjon med dokumentasjon for utstrekningen av kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya, et havområde som dekker 540.000 kvadratkilometer. En klar jurisdiksjon i havområdene rundt Bouvetøya kan gi bedre mulighet til å regulere eventuelt økt næringsvirksomhet, også med henblikk på å ivareta de grunnleggende økosystemtjenestene.

Klima

Bouvetøya har eit maritimt antarktisk klima. Vestlige vinder dominerer ved Bouvetøya, men vindstyrken er ikkje spesielt høg. Gjennomsnittstemperaturen ved havnivået ligger rundt -1 °C, med eit månadsgjennomsnitt på rundt 1 °C i januar og -3 °C i september. Øya er til vanleg innhylla i skyer eller tjukk tåke. Ved eit lukketreff opplevde ein norsk ekspedisjon i 1985 heilt skyfrie tilhøve så lenge at dei fekk fotografert heile øya med sikte på seinare kartproduksjon.

Dyreliv og vegetasjon

Vegetasjon

Mose og lav dominerer den beskjedne vegetasjonen på Bouvetøya, sopp og algar finst også.

Dyreliv

Dyrelivet på øya er dominert av sel, pingvinar og andre sjøfugl som hekkar i koloniar. Det finst store koloniar med antarktispelssel på øya, og ein del elefantsel. Minst tolv fuglearter hekker på øya, deriblant de to pingvinartene ringpingvin og gulltopp-pingvin.

Fangst av pelssel vart forbode på Bouvetøya i 1929, og i 1935 vart alle selartane i området erklært freda. Bouvetøya og havområda rundt øya fekk status som naturreservat i 1972, noko som sikra fullt vern av det rike og særmerkte plante- og dyrelivet på øya.

tre seler

Ein av pelsselfamiliane på Bouvetøya. Foto: Martin Biuw / Norsk Polarinstitutt

Pelsselkolonien i overvakingsområdet i Nyrøysa auka frå 7 900 individ til heile 65 000 individ mellom 1990 og 1997. Etter dette synes bestanden å ha stabilisert seg, truleg på grunn av mangel på høvelege areal.

I same periode var det ein monaleg nedgang i bestandane i pingvinkoloniane. Spesielt ringpingvinen er utsett. I 1990 blei det registrert høvesvis 2700 og 5900 ring- og gulltopp-pingvin. I 1997 var dei redusert til 422 og 4700. Også her synest det å være mindre endringar etter 2000.

Endringane i pingvinbestandane heng truleg saman med den store auken i pelsselbestanden; selen har teke over territorium frå pingvinane. Det blir fleire pelssel i heile Antarktis, og bestanden ser ut til å ha kome seg etter at det blei slutt på fangst av arten.

Fleire av dei raudlista artane som inngår i ACAP-avtalen (Agreement on the Conservation of Albatrosses and Petrels) finst rundt Bouvetøya. Berre éin av dei, kjempestormfugl (Macronectes geganteus), er registrert hekkande på øya.

Historie

Bouvetøya ble oppdaget allerede i 1739 av den franske oppdagelsesreisende, Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier, som trodde at øya var en del av Terra Australis Incognita det ukjente landet i sør),  noe som senere ble motbevist av James Cook (1773). I århundrene etter den første oppdagelsen ble øya kun sporadisk observert. Ingen gjorde formelt krav på øya før den første Norvegia-ekspedisjonen, under kaptein Harald Horntvedts ledelse gikk i land og annekterte øya 1. desember 1927. Bouvetøya ble gitt status som biland i januar 1928. I likhet med både Dronning Maud Land og Peter I Øy i Antarktis ble Bouvetøya annektert av hensyn til hvalfangsten.

Geologi

Bouvetøya er en vulkanøy, ca. 10 km lang og 7,5 km bred, og med en 2 × 3 km stor kaldera (vulkansk krater) i den nordvestlige delen av øya. Høyeste punkt er Olavtoppen med 780 moh. Det meste av øya, ca. 95 %, er dekket av is.

Blotninger av fast fjell finnes langs kysten og i fjellveggene rett over brenningssonen. I nord og vest er de blottede veggene opp til 500 m høye. Det er her det meste av brenningserosjonen foregår pga. de permanente vestlige vindene. Dette er også grunnen for vulkanøyas asymmetriske form; vulkankjeglen er bare bevart i syd og øst.

Vulkanøya ligger på den sørligste delen av den midtatlantiske ryggen og er lokalisert like øst for Bouvet-treriftspunktet (triple junction) – et punkt hvor tre oseaniske riftsystemer møter hverandre. Øya utgjør toppen av en undersjøisk vulkan. De eldste undersjøiske bergartene er omlag 4,5–5 millioner år gammel, mens de eldste bergartene over havnivå er datert til omkring 1,4 million år gamle.

Bouvetøya har en todelt stratigrafi. Den eldste og nedre formasjon består hovedsakelig av ulike typer pyroklastiske bergarter som mest sannsynlig er dannet som submarin hyaloklastitt. Den yngste og øvre formasjonen består av lava, samt mindre mengder vulkanoklastiske avsetninger. De vulkanske bergartene har i hovedsak basaltisk sammensetning, de yngste lavastrømmene har imidlertid rhyolittisk sammensetning. Kapp Valdivia består av en yngre rhyolittisk lava dome.

I dag er den vulkanske aktiviteten er begrenset til fumaroler som opptrer mange steder på nord- og nordvestkysten som ligger nærmest kalderaen. Det finnes ingen historiske beretninger om vulkanutbrudd. Nyrøysa, en kystslette nordvest på øya, ble til mellom 1955 og 1958. Bergartene som danner Nyrøysa er 0,4–0,5 millioner år gamle, og man antar at plattformen er dannet som et resultat av ras. Det finnes historiske observasjoner av andre øyer i nærheten av Bouvetøya, som Lindsay- og Thompsonøya. Den siste antas å være ødelagt av en vulkansk eksplosjon i 1895.

kart over Bouvetøya

Bouvetøya i Sørishavet.
Kart: Norsk Polarinstitutt

  • 1739

     

    Bouvetøya oppdaga

  • 1927

     

    Norsk anneksjon

  • 1928

     

    Status som norsk biland

  • 1935

     

    Alle selartane freda

  • 1971

     

    Status som naturreservat