Status og trender

Forskere og myndigheter er bekymret over høye konsentrasjoner av enkelte typer miljøgifter målt i Arktis.

PCB-verdier fra luftmålinger ved Zeppelinobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard viser høyere nivåer enn ved tilsvarende målestasjoner i Canada. Dette tyder på at europeisk Arktis mottar mer PCB-verdier enn nordamerikansk Arktis. PCB-nivået i isbjørn på Svalbard er 2–6 ganger høyere enn i isbjørn fra Alaska og Canada. Isbjørnen har også høye nivåer av visse typer bromerte flammehemmere.

Forskere har også funnet en rekke «nye» miljøgifter, som ulike typer bromerte og fluorerte stoffer, i lufta på Svalbard.

Luftforurensning

Forurensning til luft overvåkes i norsk del av Arktis i Ny-Ålesund, på Zeppelinobservatoriet. Overvåkingen fokuserer på forbindelser knyttet til forsuring og overgjødsling, klimagasser, organiske miljøgifter og tungmetaller.

Sur nedbør

Sur nedbør var et stort miljøproblem frem til rundt 1970-tallet. Problemet skyldes nitrogen og svovelforbindelser i atmosfæren, og påfølgende sur nedbør. Den sure nedbøren forårsaket skogsdød mens overgjødsling kunne gi endringer i sammensetningen av vegetasjonen. Eksempelvis kan mose bli utkonkurrert av gress. I Arktis er svovel et større problem enn nitrogen. Erfaringsmessig er utslipp fra Russland og noe fra Eurasia hovedkildene til svovel- og nitratforbindelsene som måles i norsk del av Arktis.

En evaluering på 1990-tallet viste at ca 5 % av isfritt område med vegetasjon viste effekter av sur nedbør. I ettertid er utslippene betraktelig redusert, og målingene av svovelforbindelser fra Zeppelinobservatoriet viser at nedgangen er på hele 61 % fra 1980 til 2010.

Tungmetaller

Tungmetaller slippes ut i forbindelse med trafikk og industri. I naturen har tungmetaller effekter på både mennesker og dyr. Eksempelvis er bly akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr – det gir fosterskader og immunologiske virkninger. Målingene fra Zeppelinobservatoriet viser at nivåene av bly har blitt redusert med 30 % fra 1994 til 2010. Overgangen fra blyholdig til blyfri bensin har bidratt til denne reduksjonen på verdensbasis. Målingene av kadmium og kvikksølv viser ikke tilsvarende trender i Arktis. Årsaken til dette er sannsynligvis at de globale sirkulasjonsmønstrene fortsetter å forsyne Arktis med disse tungmetallene fra kilder langveis fra, der industriell aktivitet er høy.

Stabile organiske miljøgifter

Stabile organiske miljøgifter (POP-er) representerer et særlig problem for nettopp dyr i Arktis, da disse er fettløselige og arktiske dyr er avhengige av fettlagre for å isolere mot kulden. POP-ene hoper seg opp i fettvevet og slippes løs i kroppen i perioder med sult eller faste.

POP-er måles på Zeppelinobservatoriet, og 2011 utmerket seg med det laveste årsmiddel for en rekke av de mest vanlige av disse, som PCB?HCB? har steget litt i arktiske luftmasser hvert år siden 2007.

Utslipp fra atomavfall

I henhold til Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet (2014-2015)) er havområdet rent og rikt, og med et lavt forurensningsnivå. Gjenvinningsanleggene for atomavfall i Sellafield og Cap de la Hague er kilder til technetium-99, en radioaktiv isotop?. Havvann i Kongsfjorden på Svalbard og Jan Mayen overvåkes med tanke på å spore utslipp fra nettopp atomavfall. Utslippene av technetium-99 økte kraftig på midten av 1990-tallet, noe som gjenspeiles i målingene, men de har siden blitt redusert.

Overvåking av forurensning gjennom MOSJ

 

Trender

Nivåene av miljøgifter i Arktis varierer, både i tid og rom. Miljøgifter som transporteres med atmosfæren følger luftmassenes sesongmessige svingninger, og nivåene varierer derfor gjennom året. Nivåene av andre miljøgifter varierer som et resultat av tiltak gjennomført av forvaltningen gjennom eksempelvis internasjonale konvensjoner, og som et resultat kan vi se nedadgående trender av miljøgifter i Arktis.

Organiske miljøgifter

Tidstrender av organiske miljøgifter i norsk del av Arktis varierer betydelig, avhengig av hvilke stoffer og hvor det måles. Luftmålingene viser en stigende trend for

Tungmetaller

Tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly blir sett på som en utfordring for arktiske områder. Kvikksølvutslipp har blitt redusert i Nord-Amerika og Europa siden 1990-årene, mens utslippene i Asia har økt sterkt. Reduksjon i bruken av blybensin har vært et svært effektivt tiltak for å få ned blyforurensningen. Det har ikke vært målt endringer i konsentrasjonen av kadmium og kvikksølv på Zeppelinstasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard siden målingene startet i 1994, mens bly er redusert med 30 %. Det er mindre tungmetaller i innsjøsedimenter fra Svalbard enn fra Fastlands-Norge. Nivåene av kvikksølv og kadmium i dyr fra Svalbard er generelt lavere enn fra andre arktiske regioner.

Radionuklider

De viktigste kildene til menneskeskapt radioaktivitet har vært globalt nedfall fra atmosfæriske kjernefysiske våpentester, utslipp fra gjenvinningsanlegg i Europa og Tsjernobylulykken. Utslipp fra alle atomanlegg til nordeuropeiske farvann har generelt blitt redusert siden tidlig på 1990-tallet, og nivåene av radioaktivitet er kontinuerlig avtagende. Den forventede utviklingen i årene som kommer er at nivåene av menneskeskapt radioaktivitet vil fortsette å synke.

Geografisk trend i dyr

De geografiske trendene funnet hos fjellrev tilsvarer trendene en finner hos isbjørn, med høyest miljøgift verdier på Øst-Grønland og Svalbard, middels i Canada og lavest i Alaska. Nyere studier har vist at nivåene av miljøgifter hos fjellrev er sterkt relatert til hvor i næringskjeden de finner maten sin og til grad av marin/terrestrisk tilgang på næring, dvs. hvor reven har oppholdt seg og hva den har spist. Resultater fra Svalbard viser at nivåene av miljøgifter er høyest hos fjellrev som finner mat høyt i den marine næringskjeden.

De geografiske forskjellene hos fjellrev kan også relateres til de to ulike habitattypene fjellrev lever i, innland og kyst. Rev som hovedsakelig har spist dyr som lever på land (for eksempel rype og rein) har lavere PCB-nivåer enn rev som har spist dyr som lever i havet (for eksempel sel). De høye nivåene av miljøgifter i fjellrev på Svalbard og Island kan forklares med at de har en mer marin diett sammenlignet med fjellrev i Canada og Alaska.

Globale miljøgiftrestriksjoner

Det er innført globale restriksjoner og utfasing av en rekke miljøgifter som PCB, DDT, HCH, samt noen bromerte forbindelser og PFOS. Målinger over tid i luft og fugler viser at det har blitt mindre av disse stoffene etter de globale restriksjonene ble innført, men stoffene vil ikke forsvinne fra de arktiske områdene. For nyere, uregulerte miljøgifter derimot, er trenden motsatt, med økende nivåer i både luft og organismer.

Omfanget og utbredelsen av miljøgifter i Arktis har vært studert i en årrekke, ikke minst gjennom Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), som er en av seks arbeidsgrupper under Arktisk råd.

Norges posisjon i Arktis gir oss en unik mulighet til å bli en ledende forvalter av miljøet i nordområdene, siden påvisning av nye miljøgifter i Arktis er av stor betydning for regulering av kjemikalier. Regulering gjøres i henhold til Stockholm-konvensjonen gjennom REACH-programmet i EU.

Effekter av miljøgifter

Det er påvist effekter av miljøgifter i dyr høyt oppe i næringskjedene fra Arktis. Påvirkning på hormon- og immunsystem, nedsatt reproduksjon og økt dødelighet hos avkom er noen dokumenterte effekter hos isbjørnpolarmåke, røye og grønlandssel. Svekket immunsystem og nedsatt reproduksjon viser at langtransporterte miljøgifter påvirker arktiske dyrebestander. 

Kilder og tilførsel

Hovedkildene for miljøgifter i Arktis regnes å være tettere befolkede og industrialiserte deler av verden. Stoffene transporteres til Arktis via atmosfæren, havstrømmene og også med elver og is. Disse tre representerer de viktigste tilførselsveiene, men miljøgifter som transporteres ved hjelp av dyr som forflytter seg mellom polarområdene kan også ha en viss betydning.